Jeg lurer på om hun der oppe har det veldig vondt, eller om det bare er vilje i den kroppen... Hun hyler i hvert fall som om hun har store smerter, noe som igjen gjør at han stakkars broren ved siden av blir urolig... Det er en evig runddans... Jeg er nok ikke alene som mor å føle meg veldig, veldig ond av meg, da jeg ikke gir etter og tar henne opp... Det er synd hvis hun virkelig HAR vondt, og hun kommer og forteller meg det senere i livet! Godt disse riene er noe hun aldri husker! Vel, året har nettopp begynt, og vi har lagt bak oss en fantastisk tur til Røldal. Vi reiste sammen med Therese og Kenneth på lille nyttårsaften, og fikk Olav og Espen til fjells dagen etter. Det har vært kaldt og flott, med minus 12 grader, og en stjernehimmel til å dø for hver eneste kveld! Ungene har kost seg veldig - og vi har sett sider av Leon som vi ikke har sett tidligere! Alexander og han har spilt Spiderman- og Elias-spillet - og det har ikke vært mer krangling enn det det bør være blant gutter i den alderen! (hun oppe sover, by the way... - nå er det bare broren som grynter...)

Jeg storkoste meg inne i hytta med mine interiørting, mens resten av gjengen var henholdsvis i bakken eller på Seljestad. Store middager som både ribbe, pinnekjøtt og kalkun sto på menyen, og vi kan vel si oss forsynte på den type mat! Med den slags kokkelering, fant vi fort ut hva som manglet av utstyr i hvert fall, så jeg er redd Michel får et illebefinnende neste gang vi skal opp, og han ser vi fortsatt har minimalt med plass i bilen... Matvarene som ble handlet på vei opp, måtte tas utav poser, og stappes inn der vi fant plass! Familien Skogstø er fantastiske å reise med - vi kjenner hverandre så godt, og ingenting er noe problem liksom. Det er bare så synd di har campingvogn i Sirdalen...

Stjernene fra Kid var i sitt rette element...