Jeg er altså på Hell.... Navnet på denne lille plassen ved siden av Værnes.... Med nye ti timers gange gjennom flykropper og flyplasser, med selfølgelig stor, knusende Riviera-pose på slep, kjente jeg det var helt "greit" å ta av meg bunaden, og smyge meg under dynen til nyhetene kl 1830! Dagene går veldig greit... Passasjerene er som regel veldig hyggelige, og i dag har jeg hatt gleden av å spandere kaffe på Peter Jøback! (som altså har konsert i Oslo i kveld!) Jeg kan allikevel ikke la være å undre meg, når en oppegående mann ytrer ønske om en kaffe, men ombestemmer seg, lettere irritert i kroppsspråket, når han får vite at den koster tyve kroner (på utenlandsflyvninger)... Tyve kroner!!! Mistet han plutselig lysten på kaffe?? Var tyve kroner for mye forlangt?? Jeg skjønner det bare ikke, for det er så til di grader imot min filosofi!! Det handler litt om å tilfredsstille seg i livet - kjenner du lysten på en kaffe, ja, så ikke la irritasjonen over at du må betale for den, styre over lysten! JEG, flyvertinnen, får ikke en dårligere dag om han ikke kjøper kaffe, men kunden muligens....som tross alt hadde lyst på kaffe... (jeg vet dette hørtes umåtelig uintelligent ut...) - jeg mener bare - Carpe Diem - som vanlig... (så lenge det holdes innenfor moralske og etiske grenser naturligvis...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar