Det eneste gode som kom ut av dette pizza-stuntet her...

...var fornøyde unger som fikk børstet støv av kjevlene, laget hver sin mini-pizza, og sannsynligvis med mer rå pizza i magen, enn stekt...

Selfølgelig manglet jeg hvetemel da jeg skulle sette deigen, fant en pose sammalt rug, og tenkte at "dét går vel..." Så gikk jeg i deilig vårsol til barnehagen for å plukke opp mine kjære små, før vi kom tilbake, og spente, iakttok deigen som skulle angripes, for å erkjenne at "nei", den føltes som lim - her MÅTTE bare mannen komme med innholdet i handlelisten!!! Da han ikke gjorde dét, rotet jeg litt mere i skapet, og tilsatte nok en pose med noe sammalte greier - så det faktisk ble perfekt hardt for små barnehender!! Problemet var bare at det begynte å lukte mistenkelig brent!! Jeg åpnet ovnen, og der hadde det nærmest tatt fyr i en rad hjemmelagede knekkebrød ifra forrige uke!! Kathrine i telefonen sa bare "det er temmelig action rundt deg der!" Ja... med vinduene på vidt gap i redsel for at brannvesenet var på vei, og to unger som bøyde seg ut vinduene i vill begeistring over at di faktisk var oppe (dét har di aldri opplevd før!!) og Leon som bekymret utbryter ifra andre siden av døren "er det brann her??"

"Neida Leon, ingen brann her, Kathrine, vi må snakkes senere tror jeg, Lili og Benedict!!! Kom dere opp i stolene!!!"

Pizza ble det - njjjjjeeeeeiiiii, ikke den beste jeg har laget - men, men...